Zahir, frelst av Paulo Coelho nok en gang!

Jeg ble nettopp ferdig å lese boken Zahir, av tidenes mest fantastiske forfatter; Paulo Coelho.
Når man er ferdig med en av bøkene hans sitter man alltid igjen med mange tanker og følelser. Og det er ikke noe unntak denne gangen.
Blir sittende å tenke over livet sitt, og nordmannen som jeg er så er, så lengter vi alltid etter det vi ikke har. Vi har en tendens til å leve i fortid og fremtid, men glemmer å leve i nuet. Og glemmer å sette pris på alle de gode tingene man har i livet sitt.
Slik jeg velger å tolke boken, så representerer den mye av meg, slik jeg helst vil være. Det at man skal spre kjærlighet til menneskene rundt oss, være mindre egoistiske og sette pris livet og de tingene vi faktisk har i livene våre.
At man kan være en fri og lykkelig sjel, ved at man lever i nuet.
Innholdsmessig handler boken om et ektepar, som har hver sine sidesprang og respekterer hverandre, men etterhvert glir de mer og mer bort ifra hverandre for de lengter etter forskjellige ting i livene sine. Og forståelsen for hverandre blir mer og mer enveis. Den ender med at kona forlater mannen, uten å gi lyd fra seg. Mannen blir besatt av å finne ut hvorfor og det skal gå lang tid før han finner det ut. Så boken handler om hans reise mot forståelse, ikke bare av sin kone, men om seg selv og livet.

Jeg anbefaler alle å lese boken, for ikke å snakke om en hvilken som helst bok av Paulo Coelho. Spesielt hvis dere har hjerte for noe dypere enn overflaten selv.
Lykke til!