En sommer er snart forbi

Nok en gang har jeg opplevd mange minneverdige ting og ikke klart å skrive om dem på samme tidspunkt.
Hove er forbi og selvfølgelig var det utrolig gøy! Musikk<3 Mye bra musikk! Two Door Cinema Club med Something good can work er og blir Hovesangen 2010 i mitt minne:)Den vil representere denne sommeren med glans.
Gode venner ble samlet, nok en gang, og nye vennskap ble til. Ikke bare et tegn på en god festival, men et tegn på en god sommer!
Igjen reiste jeg hjem fra Hove med et smil om munnen... Og en trommestikke i bagasjen(!) Denne gangen fra trommis i crewet til Damian Marley og Nas<3
Det har hittil vært en sommer med mye latter og glede, og den vil bli husket. Og jeg har gjenlært at man må tenke før man snakker, eller i det minste lukke kjeften før man sier noe man har tenkt:p Hohoho.. Men på den måten kan heldigvis jeg også ta æren for noen av våre latterstunder:p Mobbet, men ikke såret!

En ny festivaluke er i gang i Arendal; Canalstreet. Pga mye jobbing så blir det dårlig med frivilligarbeid der i år, men har billettene klare for i morgen. Da kommer blant annet Esperanza Spalding, Veronica Maggio og Thom Hell:) Besøk får jeg også og det er jo heller aldri feil! Savner Rinan min som var på besøk i forrige uke! Som var med på å gjøre sommeren min enda bedre!

Det må jo også nevnes at jeg var i Hov i Søndre Land i helgen, kanskje det stedet i Norge som vekker flest gode minner i mitt hjerte. Barndom og familiekos. Denne gang et bryllup:) Min kjære kusine, som nå herved er kone og gift. Hele familien ble samlet, og da kan det nesten ikke bli bedre.

Men med bare en ukes sommerjobb igjen og lenger til skolestart, så unner jeg meg selv noe mer. Fire jenter på samme fly, turen går til Barcelona! En herlig uke skal det bli! Selv har jeg ikke reist utenlandsk (annet enn dagstur til Svinesund, doh!), siden mars i fjor, da jeg var i Afrika. Så det er virkelig på tide med en tur igjen. Man må dyrke reisefeberen, for det er ikke noe feil ved det viruset:)

Når man bor for seg selv alle andre deler av året, bortsett fra feriene, så er det litt rart. Det er litt rart og komme tilbake til sitt barndomshjem og skulle bo der over en lenger periode. Det var godt å komme tilbake, til huset, til familien, venner og byen generelt. Sommerjobben også, den er lærrerrik. Men, det er et men.. Jeg blir urolig når jeg er her for lenge. Rastløs. Jeg er student nå, bor i Stavanger, i mitt kråkeslott med 13 andre. Jeg har min hverdag, og den er min. Når jeg er tilbake i Arendal, så må alt omstilles, for det er min andre verden. Som pleide å være den første og eneste. Det er alltid fantastisk å være tilbake den første tiden, men så, nok en gang så føles det som om noe mangler. Hva mangler? Hvorfor mangler det?
Jo, kanskje det er så enkelt som dette. Jeg har skoleferie, og da skal ting være annerledes enn den hverdagen man har når det ikke er ferie. Og det er en god ting å bli rastløs, og litt lei, for jeg må dra tilbake uansett. For ferien er snart omme, og da venter den vanlige hverdag. En hverdag jeg egentlig har blitt veldig glad i. For selvom det er mange rutiner, så er ingen dager like, og det er jeg som tar mine valg.
Når jeg da blir litt lei igjen, så venter en ny ferie på lur og turen bærer tilbake til mitt andre liv. Arendal, familien og mine venner der. Og da er det nok en gang godt.
Men nå er tiden inne igjen, og om tre uker er jeg tilbake i Stavanger. Gleder meg! Det er godt å savne noe, det er godt å kunne reise tilbake, akkurat på samme måte som det er godt å komme tilbake til Arendal når jeg er lei Stavanger. Er ikke det egentlig et ganske herlig luksusproblem?

Peace out